Som alle andre er jeg oppvokst på bygda. Ikke for å ødelegge jula, men Oslo er faktisk ikke en storby.
Likevel har Oslo mange ting bygda ikke har. Hadde aldri trodd jeg skulle oppleve kultursjokk ved å flytte til by. På bygda har vi da adsl, sms, mp3 og ag3 som alle andre..
Ta t-banen for eksempel.T-banen viste seg å bli et lite problem. I begynnelsen av skoleåret var t-banen utrolig forvirrende. Hvordan skal man vite hvilken side man skal stå på, og hvilke baner går hvor? Men fikk jeg en genial idé. I stedet for å lese rutetabellene, bestemte jeg meg heller for å følge etter en pakistansk gutt fra samme bygd. Hadde sett han på universitetsbiblioteket en gang, så regnet med han studerte der. Denne planen hadde fungert helt fenomenalt..på bygda. Jeg hadde såklart ikke tatt med i beregningene at det kom til å være flere enn en gutt med svart hår på t-banestasjonen. Gutten forsvant selvfølgelig i massene, men i det øyeblikket han steg inn i en t-banevogn fikk jeg øye på han igjen og løp etter. Det var selvfølgelig feil gutt, og t-banen skulle ikke til Blinder’n.
I by kan man også betale med kort overalt. Men dette var et heller positivt møte, inntil oktober. Da var vi en gjeng som skulle på pub. Etter å ha stått i kø (som forsåvidt også er et nytt fenomen), var det endelig vår tur til å få drikke. Jeg drar kortet og skriver koden. Mannen i baren smiler..ikke så rart, i og med at jeg akkurat har kjøpt en øl til 9000 kroner. Når man er vant til utesteder som fortsatt har skoesker i stedet for kassapparat er det ikke så lett å skjønne at man skal skrive inn sin egen pris og så taste koden.
Men by er kult! Blir her en stund til hvertfall, i og med at jeg ikke har skjønt hvilket tog man skal ta for å komme seg hjem.